Kapittel 12.

Sirkus snakker aldri om fremtid, og heller ikke om det som er der og det som de har.

Nei, hun bare roter rundt i gammel skit og alt gammelt gørp som var og som er der nå!

Hun er ikke blitt fulgt opp, har ikke fått de arvelige og overførbare verdiene med seg. Samt mangelen på en venn, en person som skulle ha vært der for henne. Gjort henne trygg på seg selv og livet. Og alle disse tanker, bevarer Tom bak sin fasade. Han har sluttet med å forsøke å snakke eller nærme seg. Han er heller iakttager, og i hvert fall ikke deltager i forholdet. Han blir ferdig med det. Og gjør ikke som henne, som han hører, ligger våken om natten og irriterer seg.

Tom får en SMS fra henne, samme kvelden, som bare er trist. Han ringer tilbake til henne og forteller, at hun har valget nå. å gi ham et signal, på hva hun mener om dem. Ja, tenk fortsatt, sier han slikt. Han sier også, "Jeg flytter ikke sammen med en dame som har vært borte i 9 dager". Og legger til: "Jeg kan ikke ha noe slikt i huset". Dette ordet, "slikt" reagerer hun faktisk på. "Så fint", tenker Tom. "Tenk, det er noe som går inn". Det som er det verste for henne, er at Tom har "brutt en avtale, og at han ikke vil de skal flytte sammen". Men det har hun og! Hun lovte jo at hun aldri skulle bli borte noe mer etter 1. mai helgen.

Tom trenger etter sydenturen, å hvile ut. Han vil ha litt tid å tenke seg om, etter alt som er skjedd. Han har forstått, at det er ikke en kjæreste han ville fått i huset. Hun trenger ikke en kjæreste, og det vil hun heller aldri få.

Han får et tilbud fra arbeidskolleger om å komme på hytta på Hvaler en helg. Han drar dit, og har en weekend som består i normale samtaler, latter og mimring om den tiden da de begynte å jobbe sammen. På søndagen denne helgen begynner Tom å få sms'er fra Sirkus. Han forteller, at han kan komme til henne på denne søndag ettermiddagen, for å snakke. Han får høre at hun er nedfor, så hun må reise bort til en venn for å snakke. Dette forstår Tom er bare tull. Hun har ingen slike venner. Han drar for andre gang i deres snart to årige forhold, uanmeldt til henne, og ringer på.  Bare det er jo en så rar ting, at ikke i 100 andre forhold finnes det noe som likner. Og Tom hadde rett. Han ringer på og hun er ikke borte. Han passer på å stå slik, at hun ikke kan se ham fra sitt vindu. Det varer ikke lenge før hun henger i vinduet og roper ut et halvveis ukontrollert "hallo", med samme skjærende stemme som hun hadde i sykkelbutikken. Så ser hun ham, da han kommer frem, og hun skriker, "Å nei". Men etter hvert, snakker hun faktisk med ham over høyttaler anlegget. Hun forteller at han må vente en halv time utenfor, hun skal bare ordne seg litt. Hun retter etter hvert denne halvtimen, til et kvarter. Hun er helt forstyrret da han kommer opp, og han får roet henne, og så farer hun opp igjen. Går planløst rundt i stuen.

Tom velger å fortelle hvor han har vært da hun spør ham. Hun forlanger til og med, at han ringer til sin kollega, som han hadde vært på tur med, bare for å få bekreftet turen. Og han gjør det, for å få fred, men aller mest, for å overbevise henne, at han hadde vært der. Han vet jo ennå ikke hvor hun har vært på sine forsvinningsturer. Kjærlighet og ærlighet er to store temaer i livet. For henne så eksisterer de ikke! Det er som han tenker hver gang han ligger ved siden av henne, og ser henne inn i øynene: De er helt iskalde og følelsesløse. Derfor greier hun å la være å fortelle noe som helst.

De går en tur, og hun varierer hele tiden i sinnsstemning. Tom forlater henne under turen, og sier han nå går i fra henne, der og da, og går for godt. Hun roper etter ham. Vil ha ham tilbake. "Akkurat", tenker Tom. "Dette handler altså om taktikk", - og det har han forstått lenge. Det er hun som skal gjøre det slutt. Det er viktig for henne. Hun skal jo fortelle om dette til sine kolleger og til en eventuelt «neste», som skal lures og slites ut i et nytt forhold. 

Hun sier at hun vil hjem til Tom, og han sier ja, - at det er greit. Men han angrer seg etterpå, for at han ikke sa nei! Da hadde hun hisset seg enda mer opp. Nei, så vil hun ikke hjem til ham allikevel, da hun ser at det går an. Taktikk igjen. Men det er slik hun er, alle disse småting, som hun aldri får bestemt seg for, fordi de er for henne, - kjempeavgjørelser. Hun skal hele tiden, teste og teste. De kommer til bilen, og Tom vil hjem, men hun vil ha ham med opp igjen. Det er to pærer i hennes leilighet som ikke lyser. Han blir med opp, og ordner pærene. Hun roer seg ned nok en gang. Da skal hun plutselig sitte ved siden av ham. Ta på ham, og stryke på ham. Det ligger også litt i luften at han skal bli der i natt. Helt til Student Nurket med utslitte ben, datteren på 24 år, kommer uanmeldt inn i stua, og sier, - "Er det plass til meg her da"? Er det ikke for moren, så er det barn det er mas med. Datteren sin seng hos faren, er fortsatt fylt opp med skrot, slik at hun må sove hos moren. Tom drar hjem med stor lettelse fra denne familiesituasjonen, som er fullstendig ute av kontroll. Han blir utslitt av dette. Godt var det å ha vært på Hvaler i helgen.

Hvorfor er hun slik? Det får han aldri vite.

Impuls og det å ta det på sparket, snakker hun mye om:

Hun greier nesten aldri å ta noe på sparket. Alt, absolutt alt er planlagt. Hun hadde til og med planlagt 3 uker i forveien, hvilken dag de skulle ha vin på stranda i ferien. Han fikk beskjed om at han aldri måtte komme til henne uanmeldt. Men hun bar seg over, for lite impuls.

På tirsdagen, etter denne søndagen, har de avtalt at hun skal komme til Tom. De er blitt enig om å lage grillmat. Ja, det er rart og helt utrolig, men atter en gang, er det så mye rart som om hun skal prestere å si og gjøre. Han gir henne valget om å bli hentet på hennes jobb. Men, hun må jo ta med seg en bag til ham, og hvordan skal den transporteres? Ja, hun spør faktisk om det! Tom sier, "Kan du ikke bare ta den med på trikk eller kjøre bil"? Nei, - det må bli det mest upraktiske alternativet. Sykkel! Hun insisterer på dette, - hun må ha luft, - og trening, og det må hun ha akkurat den dagen, svarer hun. Ikke en annen dag, men den dagen! Tom har foreslått at de skal grille ute. Dette resulterer i en ny telefon fra henne litt senere på dagen: "skal vi grille ute eller hjemme"? Tom spør om det har noe å si? Hun svarer raskt: "Ja, for hvis vi skal grille ute, så må hun ta opp sine trenings sko fra sin sykkelbag, og det er slitsomt og til mye bry". Han tier, Dette er for dumt, og igjen, dette er ikke en normal oppførsel. Men samme hva, så kommer hun hjem til Tom. De griller inne, på terrassen, og går en tur etterpå. Og Tom vet at det er den eneste gang i livet de går dit, - til Skrenten ved vannet, som han liker så godt og er så glad i. Hun er usikker på seg selv stakkar, så da de er på veien dit, må hun kommentere bakenden på en av Tom sine naboer. Det at denne nabo er en vakker dame, er nok til at Sirkus føler seg truet. De blir dessverre gående bak denne nabo i noen hundre meter. Tom har sett denne naboen flere ganger før, og han synes hun er en flott person, holder seg godt og kler seg fint. Og akkurat dette føler Sirkus som en trussel. Aldri kan hun heve samtalen til et voksen og kultivert nivå. Ved vannet og Skrenten, er det igjen tilløp, til panikk. Akkurat som i Stavern, - engstelse for busker og kratt. De ankommer stedet, og de setter seg ned. Hun tar opp igjen tema, med å flytte sammen. Tom svarer ikke på dette. Og hun sier videre, hun kan ikke flytte inn før etter i midten av september. Det er da hun skal ut og feire med arbeidskolleger på jobben. Og det skal bli sent sier hun. Han syns det bare er rart at hun skal kunne være ute til 04.00 om natten og han kan ikke. Han får igjen noen tøyse forklaringer om at det spurte hun ham om helt i begynnelsen av deres forhold, - "om han var løve på byen?".........

Hun nevner også, at det er mulig at de ikke kan flytte sammen før etter noe arbeide er ferdig på hennes jobb. Tom har ikke, og aldri hatt, noe hastverk med å få henne inn i sitt hus. Han vet det vil bli en masse mas og uhell hjemme med henne. Hun har også oppført seg slik, at han vil ikke flytte sammen med henne. Selv om Tom for fire måneder siden, monterte sikkerhets lås på boden til leiligheten, har han nå skiftet mening. De ting og varer han var redd for, ville han sette inn der. Han hadde noen runder med seg selv, da han sto der, og monterte lås: «Tenk jeg gjør dette, fordi jeg har en merkelig kjæreste».

"God morgen Tom".

"God morgen", svarer han tilbake.

"Jeg er glad vi har møtt hverandre, og at jeg har truffet deg", fortsetter hun.

"Det vet jeg, og det vet du at jeg setter stor pris på", svarer han, og han legger også til, "Du vet jeg er glad i deg, men forsøk å være litt snillere med meg, forsøk også, å være snillere mot oss"

Dette var slik de pleide og åpne samtalene før. De ganger, de sa vennlige ord til hverandre. Slikt har det nå blitt helt slutt med.

Denne morgenen hos Tom, er en vanlig ukedag. En arbeidsdag. For en gangs skyld er hun hos ham, midt i uken. Han kan ikke huske når det skjedde sist. Hvis det noen gang har skjedd? Han har vært hos henne på en ukedag, men er usikker på det omvendte.

Vekkeklokkene har ringt. Han har alltid to stykker. Grundig som han er, for på jobben skal han. Han skrur på radio. Der hører han alltid de første nyheter. "Slå den av" sier hun bestemt. "Ikke noe nyheter" fortsetter hun. Nyhetene må vike, så radioen den skrues av.

De står opp uten nyheter, og det er da Tom merker seg den snikende stressfølelsen over det å ha henne så tett inn på seg, så tidlig på morgenen.

Det blir ikke noen hyggelig frokost. Hun starter straks på gårdagens hendelser og samtaler. Hun er langt inne i sinnsvillnisset sitt igjen. Et kratt av et buskas, som Tom ikke greier å bryte seg inn i, og hun greier ikke bryte ut.

Nei, hun forlanger at Tom skulle av hennes snakk kvelden før, forstå at hun hadde bestemt seg allerede, at hun ville flytte til ham. Men da han verken spurte når, eller sa, "Jeg gleder meg", - nei da ville hun trekke seg. Denne morgenen, blir ingen god opplevelse. Det er ingen påfylling av energi ved frokostbordet. Dette er ikke å starte dagen med en seier. Tom fikk heller muligheten til å være rørlegger på badet i stedet. Sirkus måtte jo selvsagt miste et smykke ned i avløpet på vasken, og da måtte jo rør frakobles. Selvsagt, uhell kan hende alle, men med henne hender de hele tiden.

Så dette er altså hennes "god morgen person"? Og da Tom også sier, - "Vi kan jo forsøke å snakke sammen, før vi eventuelt avslutter vårt forhold", da blir alt galt for henne. Han mente, selv om han hadde gitt henne opp for lenge siden, så kunne de jo alltids forsøke å snakke ut, men han har bestemt at hun aldri flytte til ham. Nei da ble det nok en gang "for mye for henne"...... For et rot. Så dette er det livet som Tom hadde fått, hvis hun hadde flyttet til ham? Denne opplevelsen, slipper aldri taket i ham. Etter denne morgenen, har hun utslettet seg selv fullstendig. Det eneste som har satt seg fast med henne, er vinopptrekker og stringtruse.

Han tenker på det i ettertid, som befriende, hver morgen, når han står opp, - samme hvor trett han er, så sier Tom: «Yessss, - jeg bor alene!!», mens han pusser sine tenner, og ser seg rundt i sin vakre bolig: Han begynner dagen sin med en seier!

Tom kjører henne til hennes jobb denne morgenen, og det siste de avtaler er, at hun skal komme til ham på lørdags formiddag. Komme i sin bil og være hos ham i noen timer. Hun skal slappe av, eller gjøre hva hun vil. Tom skal lage middag og kjøre henne ned til hennes jobb, da hun skal jobbe ekstra. Og hente henne etter endt arbeidstid. Dette ville hun og dette svarte hun ja til. Men det skulle vise seg, at dette var ikke sant.

Tom setter seg ned i stuen. Det er tid for nok en oppsummering . Han snakker til sitt indre jeg, - til Selvet sitt. Som han har gjort så lenge han kan huske, og det er gjennom der, han har tatt sine beslutninger, som så veldig ofte har vært riktige for ham. Tom må bare innse, at det som han kaller for sin magefølelse, og som nesten aldri slår feil, må han bare fortsette å følge enda mer. I hvertfall når det gjelder Sirkus. Han gjør det alltid ellers, men bare ikke med henne. Han har alltid fortrengt magefølelsen der. Men nå nytter det ikke lengre. Hun er ingenting å satse på. Hun er ikke verdt ham. Dette fikk ham til å ta av seg ringen. Det var bare det at han måtte til slutt innse, at hun er og forblir fullstendig håpløs. Tom er klar over problemet Sirkus, - definerer situasjonen, og forstår, veien til et videre liv, ja den går vekk fra henne!

Tom fikk erfaring med å lytte til sin magefølelse på en merkelig måte. Han var bare åtte år. Det var tivoli i byen, på det samme torget der han og moren, siden skulle gå på sirkus. Grønlands Torg. Det var til daglig, oppstillingsplass for bussene som gikk til og fra Oslo, samt at Fellesslakteriet også lå der. Det var et stort torg, og så romslig, at et enormt imponerende skue, av berg- og dalbaner, og mye annet kunne monteres der en gang i året. Også, radiobiler. De ble kalt for det. De kjørte rundt og rundt, på en bane, som hadde samme form som en avlang skøytebane, bare mye mindre selvsagt. Meningen var at de alle skulle kjøre i samme retning og holde noenlunde, "tritt med strømmen", med de andre bilene. Moren til Tom kom med forslaget, "Vi kjører radiobil". Faren ville bare se på. Mens de venter i køen på at det skal bli deres tur, husker Tom så godt, at han spurte moren gjentatte ganger: "Kan du kjøre da mamma"?. Og svaret var det samme hver gang: "Ja da, jeg kan"! Det er en 8 åring som vil ha forsikringer. Det er en 8 åring som vil være sikker. Han ville være trygg!

De setter seg inn og har ikke kjørt mer enn en halv runde, før moren rett og slett "krasjer" i betong rabatten som er midt på banen. Tom som sitter fullstendig ubeskyttet av noen form for sikkerhetssele, farer forover og treffer med sine tenner, rett i et slags håndtak som er alt for langt i fra ham, til at hans korte barnearmer kunne ha nådd frem dit.

Det blir et kappløp med tiden, til Tannlegevakten i gamle Hotell Viking, for å redde hans nye fortenner nedentil i munnen.

Han husker for resten av livet, farens ord, kommentaren fra den kvinnelige tannlegen som utførte redningsoperasjonen, da det sto på som verst: "Ja, jeg får vel plassere tennene her da". De hadde fortsatt kontakt med røttene, så håpet var der.

Det er jo en gang slik, at sterke slag mot tenner etter at vi er blitt 15 år, resulterer i at de blir blå eller svarte. Tom slapp det. Det gikk bra. Tennene ble reddet, og de fortsatte å være hvite.

Og fra den dagen, så ble det til, at Tom aldri innlot seg på noe, som gikk mot hans magefølelse. Han utviklet etter dette, en slags sjette sans. Men i dette forholdet med Sirkus, har magefølelsen og alle sanser, lyst rødt og sagt i fra, i mange måneder. Men Tom, har bare fortrengt og fortrengt.

Tom forlovelses ring, gikk av fingeren. Forholdet må bli slutt, men det ble ikke det ennå skulle det vise seg.

Lørdag formiddag, kl. 11.00. En time før Sirkus skal komme, ringer hun. Hun kan ikke komme. Det at hun svarte ja, var bare noe hun sa, for å slippe "mas". Alt er mas. Livet er mas. Jobben er mas. Ordne hus er mas. Kose seg er mas. Nyte livet er mas. Barn er mas, i hvert fall hennes barn. Så der har hun rett. Og det å være sammen med Tom, det er også mas. Igjen, brutte avtaler. Det har han opplevd hele tiden med henne. Holdt for narr. Usikkerhet og ustabilitet!

Han forstår godt at hun har valgt gamle menn. De krever ingen ting. Menn som ikke tenker fremtid. Hun vet nesten ikke hvordan å gå ved siden av en mann en gang. Tom må nesten alltid be henne om å ta ham i armen.

Så han sier, - "Hvis ikke du kommer hit nå, så ser du meg aldri mer". Hun svarer, "Da blir det ikke middag på torsdag på din bursdag". Han svarer bare, "Det får så være". Hun skal selvsagt tøye dette også. Han ser henne ikke mer den helgen. På mandag ringer hun. Jo, hun har ombestemt seg, - det blir middag allikevel. Etter at han er blitt spurt fire ganger på sms, og takket ja hver gang, så er det rolig fra henne. De skal spise en middag sammen på torsdag. Denne middagen forløper seg noenlunde normalt. De var enig om, ikke å snakke om de gamle og til de grader utslitte tema. Men allikevel, hun starter under middagen med å pirke litt i det. Men samtalen forblir rolig hele tiden, - så greit. De avslutter der de første gang møttes, på Pub Fridtjof, - og samtalen de har mot trikken, ja, den er faktisk hyggelig. Da har hun opptur igjen. Da skryter hun av dem begge to, som et par. De er flotte og passer sammen sier hun. Flere hun kjenner sier det. "Vi er ikke gamle. Vi er noe" sier hun også. Han får en herlig sms tilbake fra henne etter at hun har kommet hjem. Alt er bra. Det har vært en hyggelig aften. Tom har det både godt og vondt på samme tid. Men forlovet, nei det er han ikke lengre.

Han har spurt henne på denne dagen, hva hun gjør med billetten på revyen to uker etter? Får til svar at hun skal ta med sin søster. "Så greit", svarer Tom.

Søndagen før, får han nok en sms fra henne. Hun vil nå allikevel ha ham med på revyen. Han sier ja takk, og blir igjen forbauset over henne. Han var bare så innstilt på at nå var det slutt. Men de møtes, og de ser revyen sammen. Alt er normalt. Etter revyen, drar hun Tom med på en stor omvei, fra Karl Johan og helt opp i Akersgaten, bare for at hun skal vise ham, at hun denne dagen, faktisk er i avisen. Ja vel. De drar hjem til Tom, som avtalen er, og alt forløper seg rolig. Han lager middag, - og det går greit.

Samme dag:

En uke før dette, så hadde Tom endelig funnet kjøkkenstolen som passet i hjørnet på hans kjøkken. En høy stol i sort skinn og stål. De skal ha mat, etter revyen. Og Tom sier, "Der på min nye stol, kan du sitte og se på meg mens jeg lager middag, og så kan du drikke litt vin eller hygge deg med en Martini". Og han får øyeblikkelig til svar: "Er du spydig"? Huff, tenker Tom, og dette forteller ham, hvor dønn usikker hun er på seg selv.

Han sier akkurat de samme ordene, i ettertid til en annen person noen måneder etter, dette om stolen, og dette med kosen rundt den. Og da fikk han et annet svar, "Vi må døpe den omgående til Martinikrakken", sa gudmoren til stolen, mens hun løftet på et Martini glass. Morsomt svart, tenkte Tom, og stolen bærer dette navnet den dag i dag. Martinikrakken!

Det er blitt søndag morgen, og Tom og Sirkus ligger i sengen og snakker. Hun drar opp, gamle ting igjen! Og Tom må ut i krigen og delta i skyttergravsamtalene. Hun ripper opp i lunsjen hos Flyvertinnen, og syns det var «Harry» av Tom å fortelle noe slikt. Han syns det er flott, og sier, "Jeg fortalte historien, for å vekke deg opp. Og kanskje du en gang, inviterer meg til deg, midt på dagen da du har fri og er hjemme". Og han legger til: "Leken og tøyset, det har aldri hatt noen plass i vårt forhold". Hun blir bare sint. Hun har da også fortalt Tom hvordan hun og «Han Forrige» holdt på hele natten. Hvorfor hun fortalte det, - vet ikke Tom. Han trenger ingen beskrivelse om sexlivet i hennes tidligere forhold. 

Tom oppfatter at samtalen i sengen, etter hvert blir litt positiv. De avtaler å spise en bursdags middag for henne, til lørdag. Alt dette er bra, så langt, men så slutter det der. Så er det på igjen med mer negativt fra henne. Det er umulig for ham å holde orden på rekkefølgen, for hun veksler i sinnsstemning og tema hele tiden. Det er umulig å svare på alt det som hun kommer med. Og så er det en ny krangel i gang. Hun sier at hun burde kanskje ringe til den gamle mann med hus i Sverige, som hun var kjæreste med. Hvorfor fortelles dette nå? - Tom vet ikke. Gjøre ham sjalu kanskje? Gamle mannen i Sverige skyr hun jo som pesten har hun fortalt. Han hadde jo barnebarn, og hun ville ikke være noen bestemor. Verken for sine egne eller andres barn har hun sagt. Tom tar frem ordene han har skrevet om "En annen mann". Han leser de for henne, og etter det, blir det katastrofe. Han leser også opp ordene i versene som han kaller for "Sliten". Og da faller hun helt sammen. Tom forstår at det treffer henne så veldig. Han hadde tenkt å spare det til hun får hele samlingen hans med vers, men det er greit, - han er der nå ved førstehånds lesning for henne og han får se reaksjonen. Og det er det verdt. De står opp. Så spør hun om Tom skal ut å reise. Svaret blir ja. Han forteller at han trenger en sydentur. Og at han har reservert en tur i november. Hun blir fryktelig sint for dette også.

Hun sier at meningen med at de har vært på revyen, var at de skulle fortsette sammen. Hun hadde et håp. Hennes alltid dårlige kommunikasjon, slår til igjen. "Hvorfor har du ikke fortalt meg da, at du ville fortsette?" spør Tom. Intet svar. Hun bare opplyser om, at hvis han drar på tur uten henne, da blir det ihvertfall slutt. Tom forteller at han spurte henne i sommer om de skulle ta en sydentur i november. Det ville hun ikke. Han har også sagt at han må ha mer ferie i år. Og en gang til, - forteller han henne, hun kan få være med. Da er argumentet at hun har ikke ferie, og hun skal jobbe akkurat da. "Er det rart at jeg har skrevet ordene "Sliten" versene om oss?" spør han. Han blir bedt om å avlyse sydenturen, og heller ta en annen tur, til et annet sted, og på en helt annen tid på året. «Flere betingelser var det ikke gitt!» tenker Tom. Det skal når hun vil og til et sted hun skal bestemme! Hun som har vært i syden 4 uker hver sommer og 3 av dem med andre. Tom får altså ikke lov til en uke ferie med bekjente!

Han forteller henne, at hun får ikke bestemme over ham noe mer! Så sitter hun i en halv time og jamrer seg, over at hun skal gripe den første og beste mulighet til å si ja takk til en tur med en annen mann. Hun tenker faktisk høyt om dette, hvem det skal bli og hvem hun skal ringe til. Ukontrollerbart og uten mening. Hvorfor orker hun så mye nå plutselig?

Så er de der igjen da. På tur rundt vannet. De lovet hverandre innen, de gikk på tur, at nå skulle de ikke snakke om de gamle og utslitte tingene.

Det som Tom trodde var en slags avskjedshelg, la hun frem som om det skulle være en fortsettelse. Men den har han ødelagt sier hun, fordi han vil på ferie. Hun fortsetter med å dra frem de gamle og utslitte tingene. Igjen! Han husker gåturen rundt vannet som bare mas.

De går hjem, sitter i sofaen i 10 minutter. Han følger henne ned, og i inngangspartiet til huset, presterer hun å si, at Tom drar til syden med Ragni og Carl bare for å feste. Da sprekker det for Tom, og han uttrykker at det skal bli godt å slippe å se henne mer, da hun kommer med slikt påstander. Men du verden hvordan hun kan provosere.

Tom ringer senere på kvelden. De har en 15 minutters samtale. Hun ringer ham opp igjen to ganger etterpå, og klager over hvor lite imøtekommende han har vært med henne. Og hvordan hun angret på både middagen og revyen. Men som han sier i samlingen av ord, "Sliten": Sliten av å høre "Nei". Det er så han ikke tror sine egne ører. Han som har villet gjøre ting og alltid har stilt opp for henne. Hun snakker da uavbrutt i en halv time og legger ut sine beklagelser. Innen hun er ferdig, er det sagt like mye som i en Knausgård bok, men ordene hennes er like kjedelig som en bok om vafler fra Ukraina.

Tom syns det holder å gjengi to av hennes siste sms'er til ham den dagen:

Kjære Tom: Godnatt, dette er min aller siste godnatthilsen til deg, - du som var min trygghet og plattform i livet. Din tidligere Sirkus, som har det veldig vondt, men skjønner at det ikke er noen vei tilbake etter det som har skjedd. Derfor, min aller siste GODNATT. 20.09.09 20.41

Du var min gode kos, men, - (Her kommer det som overgår alt:) Du tok ikke vare på meg da jeg trengte deg mest, farvel fra din Sirkus. Og så skal du få fred fra meg... 

20.09 21.42

Han svarer ikke på noen av disse sms'er.