Kapittel 5.

Det er sommer. Han har holdt på i ett år å bygge om. Uten noen tegninger. Han trenger ikke det. Han ser alt i sitt hode. Ja, kjøkkenet satte han ned på et papir. Der var det greit, med en liten oversikt. Men ellers, så ser han alltid det ferdige resultatet for seg, hvordan hans bolig skal bli. Innimellom har han noen små sammenkomster i sin uferdige leilighet. Selv om det er et uferdig bad der. Han har revet ned veggen, for å slå to bad sammen til ett stort. Men alle som ser det resultatet så langt, skryter og sier, - "Denne boligen din Tom, den blir fin". Det er slike kommentarer som får ham videre. Løfter ham videre. Samtidig som hans venner nevner alt han har gått gjennom de siste årene.

Han liker å få skryt for sine håndverksferdigheter. Ja, alle liker jo å få skryt. Men han liker det særs godt i forbindelse med sitt fag. Fordi han er stolt og glad, over å kunne et håndverkerfag med sine hender. Alltid har han likt å gjøre ting. Og han har aldri satt noen begrensninger for dette, at det er ting han ikke kan få til. Han pleier å få det til. Men felles for alle disse anstrengelser, er at resultatet må bli skikkelig, - og ikke en Petter Smart løsning. Han får stadig høre, - "Tom, du er en utdøende rase, fordi du gjør alt så skikkelig". Ja, han vet at han er. Men, han leier også inn, flere håndverkere. Gode karer, som han kjenner litt til fra før. Som han vet er til å stole på, og som ikke tuller med jobben.

Det blir gjort mye i hans bolig denne høsten og han forsøker å komme litt videre av sted med sitt leilighetsprosjekt. Det skjer noe hver dag, - nesten i hvert fall. Og hvis ikke, så er det som regel noe lystbetont han er opptatt med. Han treffer glade mennesker. Det er viktig, å bringe noe hyggelig inn i livet, hele tiden. Ofte. Men samtidig som han har sin jobb, og sitt leilighetsprosjekt, så tenker han på Fruen og reflekterer på de mennesker som han treffer og som er rundt ham. Mange av dem, er bekjentskaper, som han er kommet i kontakt med både gjennom sin jobb og på andre steder. Ja, han vet når han snakker med dem, - og det både under samtalen, og etter: Han analyserer. Ikke for å finne feil, nei, men for å plassere dem.

Ukene går, og Tom forlyster seg i mellomtiden med et nytt bekjentskap. Inger fra Asker. Han treffer henne som et friskt vindpust i Frognerparken. Og uten å tenke og vurdere for mye over det, griper han fatt i denne muligheten som beveger seg forbi ham. Hun har et greit intellekt, og har evnen til å føre samtaler, som Tom skal huske i lang tid etterpå. Terapeuten ønsker fortsatt å være på banen hos Tom, så hun er ofte i den andre enden av telefonen. Men Tom ser ingen flere muligheter for ham og Terapeuten nå. Han begynner derfor å snakke med denne Inger, som har flere morsomme ting med seg. Blant annet, har hun brandy på soverommet, som hun av og til, tar frem, etter leggetid.

Og Tom har sansen for dette. Fordi, her har han slitt med Forretningskvinnen sitt misbruk, mens her med denne Inger, benyttes alkoholen, bare som en dose med avslapning, før de skal sove. Og han sovner, som et barn i hennes fargesprakende flanell sengetøy. Sikkert fordi, tiden og alt det slit, som Tom har vært igjennom, sitter i ham fortsatt. Etter tre ukers bekjentskap, inviterer denne Inger ham på et hageselskap hos noen venner i nabolaget. Og alle hageselskap med respekt for seg selv, har selvsagt et musiserende sommerorkester på sin agenda. Slik er det her også, og da orkesteret kommer, ja, da er det ingen ringere enn Freddy Dahl som har med seg de elektriske strengene sine. Han hilser på Tom, men herr Dahl greier ikke å plassere ham. Tom forteller hvem han er og da er uklarheten oppklart. Brikker faller på plass for herr Dahl, men det gjør de ikke for Tom, når det gjelder forholdet. Tom og Inger rekker riktignok en sydentur sammen, før dette forholdet, avsluttes.

Sommeren er kommet for fullt. Tom drar en tur til familien i U.S.A. igjen. Alene denne gangen. Datteren ville ikke bli med. Man snakker om luksusnekt. Hun orker ikke og vil ikke dra til Amerika. Tom syns det er helt greit. Han har aldri vært noe særlig redd for å dra bort dit alene. Da kan han også bruke så lang tid han bare vil, i gitarbutikkene. Han er hos familien i Chicago i en uke, og setter seg på et nytt fly og drar så til Seattle, for å besøke resten av familien der. 

Fem uker til sammen. Det føles godt å ligge ved svømmebassenget i Seattle i to uker og bare dra seg. Den litt over halvferdige leiligheten hjemme i Norge, stresser ham overhodet ikke. Den løper ikke fra ham. Der er døren låst, og det er ingen som setter inn så mye som en spiker for ham der.

Tom kommer tilbake til Norge, ganske uthvilt og i god form, Men også med nok en ny Gibson gitar og litt annet småplukk, som er greit for ham, å ha i sitt lydstudio.